This is a story about a Leather Rebel!

Dagens innlegg skal handle om en av rockens aller største artister. Han regnes som en "Metal God", og er kjent for å ha en litt, eh... Spesiell klesstil... For å si det sånn. Hvis dere kan deres mettal-historie vet dere sikkert hvem jeg snakker om: Rob Halford. Überhomsen fra Walsall som synger som en gud og får Mika til å virke som en som synger bass-stemmen. Man kan enten elske eller hate han, ingen ting imellom. Personlig elsker jeg han, på en veldig heterofil og kameratslig måte vel å merke, siden Halford er litt kraftig mye homo tenkte jeg det var greit å poengtere det.

Han er vokalisten i Judas Priest, et av de største bandene i New Wave Of British Heavy Metal. Det var en liten periode han ikke var med, men da gikk det rett vest med bandet. Du kan tenke deg Judas Priest som en smultring. Halford er smulten rundt og de andre medlemmene er hullet i midten. Det blir ikke noe smultring uten hullet, da blir det en bolle, noe som fungerer greit nok. Uten smulten derimot, er det ingenting. Eller, det er et hull der, men ingenting rundt... Og da er det jo ikke noe hull... Nå ble jeg litt forvirra her...

Det var Halford som introduserte nagle- og lærstilen i heavy-metalsjangeren. Han henta inspirasjon fra homsemiljøet i Soho, og kjøpte i starten klærne sine i Mr S. Denne butikken er senere blitt et slags mekka for homser. Bra jobbe Rob! Du har nå klart å skape en million fordommer som tusenvis av mennesker rundt om i verden må bruke flerfoldige år på å motbevise! Hurra! Neida. All mulig kred til Halford. Han var den første åpne homofile personen innenfor heavy-metalmiljøet, og det er ikke bare bare å komme ut av skapet i et miljø hvor du blir lynsja hvis du viser følelser overfor noe annet enn øl. Ser du hva jeg gjorde der? Jeg dissa noen! Nå føler Torkel seg litt stolt her! Fortsett sånn, meg selv.

Rob Halford er som jeg nevnte kraftig homofil, men ikke sånn femi sterotyp. Neida. Han er sånn homofil som du ser i tyske porno-magasiner. Ikke det at jeg leser sånne, altså... Ehh.... Jeg leser jo ikke sånne! Eeh...

For de av dere som er som ikke skjønte tittelen, så er det det Halford sier, eller variasjoner over samme setning i forkant av hver gang de spiller sangen "Leather Rebel" på konsert. Halford er jo også en lærrebel selv, men det har dere vel skjønt.

Dagens sang: Leather Rebel, av Judas Priest

Black Debbath

Først av alt vil jeg gjerne si: BLACK DEBBATH ER GROMME SAKER! Og ja, jeg har fått nytt yndlingsband. Og ja, de er Black Debbath.

Black Debbath er et norsk band som er kjent for mye gitarriff og morsomme og politiske tekster. Alt jeg liker, da kan det vel ikke bli bedre? Bandet består av vokalist Lars Lønning som også spiller gitar, bassist Egil Hegerberg som også synger og spiller litt gitar iblant, Aslaug Guttormsgaard på gitar og litt vokal og bass samt Ole Petter Andreassen. Puh. Lang setning.

De spiller tungrock, med mye riffing og trommer. For dere molboer som ikke vet hva riffing er, det er en kort melodi, gjerne på gitar, som spilles mye i en sang, og sangen er gjerne bygget opp rundt riffet. Sånn! Det føles deilig å hjelpe folk som sliter i samfunnet!

Jeg har nå klart å høre meg gjennom alle albumene deres, og må nok si at jeg liker "Den Femte Statsmakt" fra 2004 best. Tror faktisk jeg vil driste meg til å si at albumet er direkte nais. Ja, du hørte riktig, jeg våger å bruke slike engelske ord som ungdommen i dag er så glade i.

Albumet er herlig, ikke minst tekstmessig. Det er en av grunnene til at jeg er forelsket i bandet. Åpningslåta, "Den Femte Statsmakt" er bare herlig.

Link her: http://open.spotify.com/track/1mGOSyT33rBFJUCR64rbFK

For dere tullinger som ennå ikke har skaffet dere Spotify, her er Youtube-link: http://www.youtube.com/watch?v=teCVHjwu1VY

Etterhvert pøser de på med kramgode låter som "Vi Må Redde Geirfuglen", "Min Kone Forlot Meg Mens Jeg Sto Og Fiska", "Voggesang Til Trønderen" og "Dødsstraff Uansett Forbrytelse".

Som sagt Black Debbath er elskbart. Anbefales på det sterkeste.

PS: Jeg har kommet opp med et litt kult opplegg. I slutten av hvert innlegg skal jeg komme med en bra sang, i slutten av hver uke et album og slutten av hver måned en artist. Tipsene er gjerne relatert til noe som skjer i livet mitt, det kan være hva som helst; at jeg hører mye på sangen/albumet/artisten eller noe helt annet, men bare bra saker. Siden det er første innlegget pøser jeg på med alle tre. Da begynner vi:

Dagens: Den Femte Statsmakt
Ukas: Tung, Tung, Politisk Rock. (ablumet, ikke bandet)
Månedens: Black Debbath. Elskbart.

Spotify

Jeg har akkurat kjøpt meg Spotify Premium. Det er mest sannsynlig det beste som har hendt meg. Det koster 3 kroner dagen, og du kan når som helst avslutte abo-et, uten noen bindingstid.

For dere som ikke vet hva Spotify er; gå og dø i skogen. For dere som ikke har lyst til å gå og dø i skogen, men som ikke vet hva Spotify er; Det er en musikktjeneste. Du kan høre på musikk. Mye musikk. For øyeblikket 6 millioner sanger. Du kan få alle disse gratis, men med lavere kvalitet, med reklamepauser, og med reklamebannere på siden. Med Premium får du mulighet til å høre på uten reklame, du får høyere musikkvalitet. Du får også mulighet til å lagre opptil 3,333 sanger offline. Du hørte riktig. OVER. TRE. TUSEN. FØKKINGS. SANGER. OFFLINE. Det er NAIS!

Det som er aller naisest er alikevel å ha Spotify på iPoden. Du får alle de samme mulighetene, inkludert offline-muligheten. Jeg bruker det hele tiden. Nå også faktisk, mens jeg skriver. Både hører på musikk og laster ned.

Konklusjonen er altså: Spotify er sexy. Spotify er elskbart. Spotify er nais. LØP OG KJØP!

PS: Kjøper du ikke Spotify er du en noldus. Og adoptert. Hvem vil vel være en adoptert noldus? Ikke jeg...